chailatte

jeg vet at hun er sur på meg når hun utelater det ene ordet. da vet jeg at hun er sur og grinete og såret og lei seg. det er da jeg skulle ønske jeg kunne holde rundt henne, hviske søte ting inn i øret hennes og få alt til å bli bra igjen. du skjønner, vi har kommet til det stadiet av forholdet vårt der alt ikke er fryd og gammen. der vi krangler, eller diskuterer. whatever. til det punktet der forholdet blir virkelig. og jeg tror det er mange som blir skremt når de er her. når man ikke er enig om alt og man ikke alltid flyter rundt på en rosa sky. mange tror at en liten krangel kan ødelegge alt. men slik er det ikke. ikke om det er "meningen" at dere skal være sammen. det går egentlig ikke så mye på det heller. om man vil, så får man det til. det er min livsfilosofi. etter, life is short, death is long, act accordingly. og nettopp det er veldig viktig. hvorfor bruke tiden på å krangle når man kan kysse? 

i dag sto jeg opp litt sånn nesten for sent, også ringte hun og sa at hun elsket meg. en fin start på dagen med andre ord. også dusjet jeg. det er så forfriskende å dusje, syns dere ikke? man våkner liksom litt. uansett, jeg løp til bussen, nei vent, jeg spurta til bussen. og da jeg kom på spør bussjåføren meg om jeg var ute og trente og da smilte jeg bare litt kleint, fordi jeg var litt for opptatt med å få tilbake pusten til å snakke. jeg jobbet i dag, derav denne løpingen og stressingen. nå lukter jeg pølser, jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. eller, det gjør jeg jo forsåvidt, jeg liker det ikke. jeg vil jobbe på hennesogmaurits, fordi der har de fine klær, og selv om jeg kommer til å bruke opp hele lønningen min på klær, så lukter jeg i hvert fall ikke pølser på slutten av dagen.

skal jeg begynne å blogge oftere. !!??! omg. i knoow! awesome. (:
her om dagen, onsdag var det, så fikk jeg bursdaggave av mamma og pappa (selv om jeg egentlig ikke har bursdag i år, og jeg heller ikke feirer den før neste søndag. men ikke si det til noen), gjett hva det var! tur til new york! så da herved jeg, min mor, far, søster, bestemor og bestefar til new york city, ny, usa på onsdag morgen! yayayayayay!
og gjett hvem jeg skal møte der! kjæresten min! og jodi! og ja, det var egentlig det. eller, også skal jeg se på chicago og wicked og spise bagels og pizza fra brooklyn. jeg gleder meg skikkelig!

men først må jeg kjøpe godteri, og ett kilo med melkesjokolade (jodi hadde lyst på og dere vet jo alle at jeg er en fantastik kul venn. lol) speaking of chocolate, jeg har nettopp spist en marsipangris med sjokolade. nå er jeg kvalm. jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å spise de egentlig, jeg vet jo at jeg bare kommer til å bli kvalm etterpå. ugh. teit. omg sorry for at dette er verdens dårligste innlegg i historien av blogginnlegg. shiet. jeg skammer meg litt egentlig. blablablasjokolade liksom. ...

anywhore, jeg skal begynne å blogge oftere, om litt mer intelligente ting enn at jeg spiser sjokolade. kanskje jeg til og med blogger fra new york! hurra. også det obligatoriske bilde da:

så sitter jeg her igjen, natta for de fleste. den mest produktive delen av dagen for meg. men ikke i dag, eller i natt. jeg har bare sittet her, lett etter inspirasjon, ønsket meg vekk, jeg har ønsket om et talent, jeg ønsker jeg hadde et talent. for da hadde jeg kanskje kommet inn på den skolen jeg vil, da hadde jeg kanskje vært lykkeligere, og kanskje, bare kanskje, kunne jeg ha gjort noe som gjør meg lykkelig, hele dagen, hver dag. men så har jeg også lyst til å starte en kafé, og et hus for ungdommer også. jeg vet ikke. jeg vil hjelpe, jeg vil se, jeg vil gi, jeg vil jeg vil jeg vil.
kanskje jeg finner det ut, kanskje noen hjelper meg, kanskje jeg gjør alt, kanskje jeg bryter sammen og gjør absolutt ingen ting. uansett, så gleder jeg meg til syttende februar, og tjuniende juni, og femte/sjette juli, og mest av alt gleder jeg meg til tjeniende juli. kanskje jeg finner ut av det, jeg håper jeg finner ut av det. for meg, for henne, for mor, for far, for alle, for deg, for oss.

jeg liker random titler på innlegg. det er ganske fantastisk kjempekult. akkurat som at jeg er sjuk. jeg hoster. mye. hele tiden. jeg sverger (lol, minner meg om ungd.skolen), jeg trodde innvollene mine skulle komme ut av kjeften min i natt. serr brur. jeg tror jeg tar meg en tur innom legen i morgen jeg. fordi jeg hører på kjæresten min. tenk.
jeg skal begynne med kjøretimer, ,, fordi jeg blir atten, om 40 dager.. wtf. jeg gleder meg da. fordi (oioioi, tittelreferanse omgomgomg) jeg skal gi blod, og jeg skal farte som jeg vil mellom tre leiligheter, i mamma's sexy hvite lexus. serr, den er ganske sexy, og jeg som ikke bryr meg om biler en gang. jeg vil ha en katt. som heter sexy. jeg gleder meg til å rope, SEXY, KOM HIT!!! :D små gleder much? yess.

og når vi snakker om sexy kittens:

det er kaldt. sinnsykt kaldt. heldigvis har faren min en utrolig kjempestor kjempevarm og veldig rød dunjakke jeg får låne. score. jeg greier seriøst ikke legge meg. jeg blir sittende og stirre inn i pc-skjermen, eller mac-skjermen da. i guess. ellers så har jeg en tegning av en katt som jeg fikk fra ulrikke hengende ved skrivebordet mitt. der har den hengt i typ 5 år. haha. (: jeg fikk ny iphone i går fordi søstera mi er snart elleve og forferdelig utspekulert. elsker den jenta altså. haha. serr. <3 og jeg fikk nytt kamera, to klokker, en bamse som luktet som henne og et brev i går. julegaver. in my heart. også gleder jeg meg til hove fordi da skal jeg sove i et dritkaldt/kokvarmt telt med et illeluktende vesen. tøllah. med det siste da. heh. morsom. i morgen skal jeg; stå opp, dusje, spise, lese the perks of being a wallflower, knote med det nye kameraet, se på garden state, og så marie antoinette også skal jeg egentlig gjøre lekser, men jeg tviler på at det blir noe av og jeg kommer helt sikkert bare til å sitte å se på gg, fordi jeg er kul (les: lat). hurra. jeg failer på blogginnlegg. care. her er et bilde:



narvesen. <3

denne dagen startet egentlig ikke helt greit. helt ok. jeg sto opp, dusjet, hun ringte, jeg spiste, la på tlf, pusset tenner, og så startet det. begynnelsen på den hva skal jeg si.. jo, drittdagen. jeg går ut døra, kulda har samme effekt som et pledd, bare motsatt. den blir svøpt om meg, og som man blir varm av et pledd, helt inn til margen, har kulda motsatt effekt. jeg blir redd for å gå for "hardt", jeg har en følelse av at, om jeg går for fort, eller om jeg sklir, så kommer jeg til å brekke i tusen millioner små biter, som en isbit sånn ca. så med den følelsen begir jeg meg ut på tur, som i utgangspunktet bare skal vare i maks ti minutter, men som etter mye om og men, noen tårer og to forfrosne føtter senere, hadde vart i 50 minutter. nå skal jeg på jobb. fml.

ps. hvis du er litt treig.. bussen kom ikke, prøvde å rekke en annen buss, den kom heller ikke, hun ringte, nå har vi visst en pause øhh, og etter å ha stått ute i 40 minutter bestemmer jeg meg for å gå hjem, bytte sko og ta bussen til skolen. heldigvis har jeg en pappa som syntes synd på meg, og kjørte meg derfor til skolen. for sannsynligvis første og siste gang.

jeg skulle ønske jeg kunne ordlegge meg på en vakker måte. eller det trenger ikke en gang å være vakkert, bare det er bra, og jeg får fram det jeg vil si. jeg har egentlig ganske store problemer med det. jeg snakker før jeg tenker, i shoot before i aim osv. jeg skulle ønske jeg kunne uttrykke meg, tydelig og vakkert, poetisk nesten. jeg skulle ønske jeg kunne skrive vakre dikt og historier, fortelle om livet mitt på et fascinerende vis. det kan hun jeg elsker, måten hun bruker språket på- engelsk selvfølgelig, måten hun, uansett hvor fæl historien eller hendelsen bak diktet er, eller hvor vakker for den saks skyld, så er fellestrekket den utrolig fascinerende, vakre måten hun ordlegger seg på. og ikke nødvendigvis bare i dikt, men også i dagligtalen, jeg kan sitte og høre på at hun snakker om ting som hun liker feks det engelske språket, i timesvis. måten hun forteller meg hvor nøytralt det er, i forhold til andre språk, hvordan et lite ord, som blue, når det står for seg selv er en farge, men når du setter det i kontekst får du forskjellige konnotasjoner til det, følelser, det kan enten være kaldt, eller lyst, vakkert fint. bare måten hun velger å ordlegge seg på er det jeg finner så fascinerende. måten hun engasjerer seg i det hun virkelig bryr seg om- kunst, språk, religion osv og hennes tanker rundt det. det er så fantastisk. så utrolig fascinerende. noen ganger sitter jeg der, dum som et brød, uten ord, fordi alt jeg greier å tenke på er hvor mye jeg elsker henne. hvor utrolig hodestups forelsket jeg er i henne.
og du vet den følelsen du får når du ser en utrolig søt film, hører en utrolig fin sang, eller noen gjør deg så utrolig glad. når det kjennes ut som lykken selv går over hjertet ditt- ja, det er fysisk. det kjennes i hvert fall sånn ut. som,, sommerfugler i hjertet, der har vi det! sommerfugler i hjertet! jeg har den følelsen flere ganger daglig, på grunn av henne.
også sitter jeg der da, med en følelse av at jeg egentlig har litt lyst til å gråte fordi alt hun sier er så vakkert, intelligent, og hvor utrolig heldig jeg er. og etter det... en følelse av at jeg ikke er god nok. jeg mener, hva er det som gjør meg så interessant? jeg skjønner det virkelig ikke, jeg er en utrolig kjedelig person. som jeg sa til henne i stad- alt jeg gjør, er å lese.

emo-isabel. noen uker siden..

tom, men samtidig så full, full av følelser.
det er akkurat som om skolen, jobb, rot, tapper meg for energi.
som om det sakte men sikkert visker meg ut.
alt blir så vagt. jeg fullfører ingenting. jeg bare sitter. sitter og stirrer.
stirrer inn i pcskjermen
eller jobber.
sliter meg ut.
men samtidig så er jeg så lykkelig, et hav av rosa, glade følelser svømmer inni meg.
så full av følelser, energi. men bare når jeg snakker med henne. når hun sier at hun elsker meg.
da kjenner jeg en varm, lodden følelse brer seg over meg, over kroppen min, fra tærne og hele veien opp.
alt jeg vil er å holde henne, kysse henne, elske henne.
først da vil jeg få tilbake viljen til å jobbe, til å være. fotografere.